Etter noen nydelige dager ved Sandy Island satte vi kursen videre mot Bequia, en liten øy i øygruppen Saint Vincent and the Grenadines. Bequia er kjent for sin rolige atmosfære, sterke seilerkultur og som et populært samlingspunkt for langtur-seilere i Karibia – spesielt rundt jul.

Seilasen fra Sandy Island gikk fint, men ble litt røff på slutten. Heldigvis hadde Lene fått sjøsykplaster av Iselin i Miss U, noe som fungerte overraskende bra det meste av veien. Alltid godt å ha gode naboer med erfaring – og riktig utstyr.

Julestemning på anker

Vi ligger nå på ankringsfeltet i Port Elizabeth,  den største byen her på Bequia. Tempoet her er avslappet, og Karibiens sjarm slår virkelig inn. Dagene går mye i bading og snorkling, og vi har slått oss til ro på samme plass noen dager. Vi ligger ankret opp ved siden av Explore, og etter hvert kom også Miss U og la seg bak oss. Dermed ligger det nå et lite norsk båt-triangel i bukta og venter på julaften.

Det ligger rundt 200 båter for anker her, og deriblant mange skandinaver som er samlet for å feire jul. Det gir en helt egen stemning i bukta – rolig, forventningsfull og vennlig. Noe av det som gjør Karibia så hyggelig er at man hilser på hverandre i jolla, småprater på stranden og deler erfaringer og historier.

På tur rundt øya

En av dagene leide vi taxi for å bli bedre kjent med øya. Det viste seg å bli en skikkelig fin opplevelse. Bare selve taxituren var et eventyr for ungene, som hjemme i Norge er vant til strenge regler rundt bilbelter – her satt de på planet av en pickup, spesialbygget med benker og tak, mens vi suste opp og ned bratte bakker og gjennom krappe svinger.

Guiden vår var både flink og engasjert, og fortalte om livet på øya, kulturen, landskapet og historien. Vi lærte blant annet om Bequias lange tradisjon for båtbygging og den kontroversielle, men fortsatt eksisterende, småskala hvalfangsten som foregår her. En ryddig, informativ og veldig hyggelig fyr som ga oss et godt innblikk i øylivet.

En annerledes julaften

Julaften ble litt annerledes enn vanlig – på alle måter. Dagen startet med bursdagsfeiring av kapteinen, som kunne feire hele 40 runder rundt sola på selveste julaften. Etter bursdagsgaver, julegrøt og åpning av julegaver, dro vi inn til stranden.

Der møttes mange av de skandinaviske seilerne, særlig barnefamilier, for å arrangere ulike «17. mai-leker». Det ble en formiddag fylt med latter, lek, bading og hyggelige møter. Senere på ettermiddagen var det grilling på stranden.

En julefeiring helt uten snø, kulde og mørke – men med varme, saltvann, fellesskap og lave skuldre. Veldig annerledes, men også utrolig fin.

Videre planer

Nå ligger vi noen rolige dager til her i Bequia før vi setter kursen videre til Saint Vincent, hvor Tinghauggjengen skal fly hjem fra 1. januar. Der planlegger vi å nyte noen late dager med nyttårsfeiring, kos og kanskje litt ettertanke før eventyret fortsetter videre i Karibia utover i 2026.

Julen 2025 ble ikke som vanlig – men den ble akkurat slik den skulle bli ❤️